MØTTE OVERERLEVENDE: Det første synet som møtte Heikki Holmås på Medical College and Hospital er Pakhee Begum som har fått amputert begge bena over knærne. Foto: Harald Henden/VG
DHAKA (minMote) Pakhee Begum (30) måtte skjæres løs etter 48 timer begravet i Rana Plaza-ruinene.
- Jeg bærer ikke nag til noen. Dette er min skjebne, sier 30-åringen Pakhee Begum fra sykesengen, og titter ned på de sammensydde stumpene som er igjen av det som en gang var to friske bein.
Tekstilarbeideren hadde jobbet i en av fabrikkene i Rana Plaza i fire år og var et av mer enn 3100 mennesker som befant seg inne i høyhuset da det kollapset 24. april i år. minMote møtte henne mandag på sykehuset sammen med utviklingsminister Heikki Holmås, som denne uken er i Bangladesh for å ta opp tekstilarbeideres rettigheter. Pakhee Begum forteller at den skjebnesvangre dagen startet som en helt vanlig dag.
SYKEHUSBESØK: 1127 fabrikkarbeidere døde etter at bygningen de jobbet i raste sammen. I et rom på Medical College and Hospital i Dhaka fikk utviklingsministeren møte flere overlevende. Foto: Harald Henden/VG
- Cirka klokken kvart over åtte ble elektrisiteten borte. Da ble generatorene satt i gang for at produksjonen skulle kunne fortsette, sier hun.
Bygningen begynte å riste, og så skjedde det mest forferdelige: hele bygningskomplekset kollapset.
- Jeg husker at en annen arbeider falt og landet oppå meg. Jeg fikk beina i klem under en bjelke, forteller hun rolig.
Redningsarbeidet kom raskt i gang, men mange liv sto ikke til å redde. I alt 1127 personer ble funnet omkomne.
Etter å ha ligget under bygningsmassene i 48 timer, fant redningsmannskapene til slutt 30-åringen i ruinene. Hun måtte da skjæres løs. Deretter ble hun fraktet til Enam medisinske høyskole og sykehus som ligger rett i nærheten av katastrofeområdet.
Her ligger hun fremdeles sammen med 11 andre kvinner med alvorlige skader, inkludert en 14-åring og en 16-åring.
- De venter på å få proteser, forklarer sykehusdirektør Enamur Rahman.
Utviklingsministeren tok seg god tid til å snakke med de 12 kvinnene, og forteller at det de fortalte gjorde inntrykk på han.
- De yngste hadde ikke noe annet perspektiv på situasjonen enn at de har mistet en arm eller et bein. Mange fortalte at de ikke vil tilbake til klesindustrien. Alle fikk sykelønn nå, men hvor lenge den kommer til å utbetales vet de ikke, sier Holmås.
LA NED BLOMSTER: Holmås hedret ofrene etter Rana Plaza-kollapsen. Foto: Harald Henden/VG
Han la også ned en blomsterkrans ved Rana Plaza-ruinene for å hedre ofrene. Området fremstår i dag nærmest som et «ground zero». Knuste biler, forvrengt armeringsjern og gapende hull i nabobygningene, som lå kloss inntil ulykkesbygget, vitner om tragedien som utspilte seg her.
Rana Plaza var delvis bygget på en dårlig drenert dam, og i tropevarmen hviler en kvalmende stank over det vannfylte søkket som er igjen etter det kollapsede høyhuset.
- Det er veldig sterkt å se dette med egne øyne. Alle jeg møtte på sykehuset hadde mistet nære kolleger og venner. Jeg mener det er viktig å reise og vise solidaritet med ofrene. At disse folkene blir sett og hørt vil gjøre det lettere for dem fremover, mener Holmås.
Utenfor ruintomten, som er avsperret med piggtråd og voktet av tungt væpnet politi, var det samlet en stor menneskemengde. Flere stimlet sammen rundt utviklingsministeren og viste fram bilder av sine kjære som ennå ikke er identifisert. Andre ropte på kompensasjon og rettferdighet for ungene sine.
- Det er mye sorg og fortvilelse, konstaterer Holmås.
RANA PLAZA: På stedet for ulykken blir Heikki Holmås omringet av pårørende til de forulykkede. Foto: Harald Henden/VG
Tidligere på dagen besøkte UDs delegasjon tekstilfabrikkene Hamza Textiles og Jinnat Fashions, som begge tilhører DBL-gruppen og leverer til blant andre H&M, Esprit, Puma og G-star. Fabrikkene deltar i et Norad-støttet prosjekt for en renere tekstilproduksjon i Bangladesh. Fabrikkene tilbyr sine 14.000 ansatte betaling over minstelønn, barnehage og helsetjenester, og fremstår som rene glansbilder for landets tekstilindustri.
- Vi er fornøyde og har ingenting å klage på. Rana Plaza er et av de verste eksemplene på tekstilfabrikker i Bangladesh, dette er et av de beste, sier en gruppe kvinnelige arbeidere delegasjonen fikk snakke med uten fabrikkledelsen til stede.
Av cirka 5000 fabrikker tilhører rundt 1000 god standard, 1500 middels og 2500 dårlig standard.
- Vi fikk ikke et representativt møte med tekstilindustrien her, men det var vi klar over. Underlig nok er det slik at de som ikke har så bra forhold ikke er så lystne på å vise fram fabrikkene sine, sier Holmås.
Mandag undertegnet han en avtale om at Norge skal gi 14,5 millioner kroner til et prosjekt i regi av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen som skal bidra til å styrke arbeidstakeres grunnleggende rettigheter og tilrettelegge for dialog mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter i Bangladesh.
Fakta
* Bangladesh er verdens største tekstileksportør etter Kina.
* Tekstilindustrien utgjør 80 prosent av Bangladeshs eksport og sysselsetter over 40 prosent av industriarbeiderne i landet.
* En vanlig tekstilarbeider tjener 260 kroner i måneden og arbeider ti timer om dagen seks dager i uken.
* 1127 fabrikkarbeidere er bekreftet omkommet etter at den åtte etasjer høye bygningen Rana Plaza, som huset fem tekstilfabrikker, raste sammen utenfor Dhaka 24. april.
* 3.122 fabrikkarbeidere var på jobb i bygningskomplekset Rana Plaza, som også inneholdt en bank, private kontorer og flere butikker.
* Eieren av Rana Plaza, Sohel Rana, ble pågrepet da han forsøkte å rømme til India. Han risikerer dødsstraff.
* Ulykken har utløst omfattende protester mot forholdene i tekstilbransjen.
Kilder: NTB, Reuters og AFP